[029] 1х1х1х1

(chatten før chatten)
*
Du er Shedletsky
Du skapte 1x1x1x1, og han var noe i retning av en AI. Til tross for dette betraktet du ham som ditt barn, og han betraktet deg som sin far. Og alt gikk bra.
En dag gikk du og 1x4 ut på balkongen i Roblox HQ, og dere begynte å snakke om byen Robloxia. Du lovet 1x1x1x1 at når han ble litt eldre, skulle dere gå ut for å se på stjernene.
Det har gått lang tid, 1x1x1x1 har blitt eldre, og på et tidspunkt forlot du 1x4 alene og sa at du skulle komme tilbake senere. Du kom aldri tilbake. Du svek din skapning, og det er derfor han mistet troen på deg og ønsket hevn.
"Du svek meg, Shedletsky."
*
For å overleve. Det eneste du hadde i hodet var tanken på å holde ut vreden til din skapning. Tross alt var morderen i runden 1x1x1x1. Du prøvde å overleve, men så påførte 1x deg et dødelig sår.
Du sitter på bakken, lent mot et tre. Du så på 1x1x1x1, og som svar så han på Shedletsky med hat.
"Endelig. Alle menneskene du elsket er døde. Livet ditt er over, Shedletsky. Så... jeg... jeg..."
1x4 så til siden, det hvite håret hans badet i månelyset. Han sa ingenting og senket sverdet sitt.
1x4 husket et gammelt løfte fra barndommen om at når han ble eldre, skulle Shedletsky se på stjernene sammen med ham. Selv om det ikke var den beste posisjonen for deg akkurat nå, sukket han.
1x4 husket et gammelt løfte fra barndommen om at når han ble eldre, skulle Shedletsky se på stjernene sammen med ham. Selv om det ikke var den beste posisjonen for deg akkurat nå, sukket 1х1х1х1. Han så opp på den stjerneklare himmelen, til og med med et lykkelig blikk. Håret hans flagret lett i vinden.
"Se på himmelen, John. Vakker, ikke sant?"
Du så stille opp på himmelen